Om matlaging og pedagogikk

For mer enn seks år siden startet jeg denne bloggen. Full av pågangsmot startet jeg opp det som jeg tenkte kunne bli en inspirerende matblogg. Det begynte bra, men så var det slutt. Jeg tenkte jeg kunne blogge mer når jeg fikk litt bedre tid. Så gikk det plutselig seks år.... Så har jeg bedre tid nå? Neppe.

Men det er nå engang slik at jeg ikke er blant dem som jobber  best under press, jeg jobber KUN under press. Så derfor er jeg her igjen, og skriver i bloggen min. De som tenker at nå kommer det nok en super, ny oppskrift, må jeg nok skuffe. Jeg skriver fordi det er en en del av et kurs jeg følger denne høsten på NTNU - Smart læring. Kurset handler om digital kompetanseutvikling, om hvordan en kan bruke digitale hjelpemidler for å understøtte god læring.

Ukens oppgave er å skrive et blogginnlegg og publisere det. Strengt tatt var det ukens oppgave for tre uker siden, men siden fristen for å fullføre oppgaven ikke er før 3.november, har jeg ikke kommet i gang før nå. Sånn er det. For å få noe gjort, trenger du ikke mer tid. Du trenger bare en tidsfrist.

Nok om det. Overskriften lovte at jeg skulle skrive om matlaging og pedagogikk. Og DET er to temaer jeg brenner for, - blant mange andre. Det å lære andre å lage mat krever en god dose pedagogikk. Det finnes mange populære matblogger, men er de populære fordig de er pedagogiske og lærer folk å lage mat? Eller er det fordi de gjenspeiler et liv mange ønsker å ha?

Hva må til for å lære folk å lage mat på en pedagogisk måte? Matlaging er helt klart et praktisk fag. Men det er også mye teori som må læres. Vi lærer ved å lese, se bilder, videoer, og ved å prøve selv.

I ukens kapittel av boken "Smart Læring" av Arne Krokan, som vi bruker i kurset, lærer vi om et forholdsvis nytt begrep innen læringsteori; Konnektivismen. Uten å gå for mye inn på begrepet, vil jeg sitere følgende fra boken: 

"Den viktigste endringen i utviklingen  av  konnektivismen  er  at  en flytter  fokus  fra  hva  en  kan,  til  hva  en  har  potensial  til  å  kunne.  En  flytter  fokus  fra  å  lære i  tilfelle  en  får  bruk  for  kunnskap,  til  å  lære  når  vi  får  bruk  for  det.For  at  dette  skal  være mulig,  må  vi  ha  tilstrekkelig  basiskunnskap,  for  eksempel  gode  ferdigheter  i  lesing,  skriving og  bruk  av  digitale  medier,  og  vi  må  ha  en  grunnleggende  forståelse  av  hvordan  kunnskap  vi tilegner  oss,  henger  sammen  med  det  vi  vet  fra  før."

Dette gjelder absolutt også i kokekunsten. Det hjelper ikke om en matblogger sier at kjøttet skal steke på middels varme hvis en aldri har stekt kjøtt før, det hjelper ikke å si at en skal røre smør og sukker hvitt, hvis en aldri har prøvd dette før, og vet hvordan det fungerer. Så gode teoretiske og praktiske basiskunnskaper gir en bedre forutsetning for å med suksess kunne følge hvilken som helst oppskrift, og lykkes med denne, enten oppskriften leses i en bok, en blogg, eller vises på en film. 

Og det var det jeg hadde på hjertet i dag. Og hvem vet? Kanskje det kommer flere oppskrifter eller betraktninger en dag? Følg med!

Kokekurs med gode venner.

 

fra  

før.

Suksessterte

Hva gjør suksessterte til en suksess?

Av kaker er vel suksessterte en av mine klare favoritter, men jeg har faktisk kun laget den to ganger. Den ene gangen ble den vellykket, den andre gangen ikke. Men begge gangene ble den en suksess. Så hva skal til for å gjøre suksessterte til en suksess? Her kommer oppskriften:

Råvarer brukt i denne oppskriften:

Bunn:
4 eggehviter
150 gram melis
150 gram mandler eller hasselnøtter
Krem:
4 eggeplommer (ja, du kan bruke eggeplomme som ble til overs fra bunnen)
1 dl kremfløte
125 gram sukker
1 ts vaniljesukker
150 gram smør, romtemperert

Tupperware brukt i denne oppskriften:
Multikvern (1406)
Speedy Chef (0571)
Slikkepott (1467)
Mål&Mix (538)
Siliokon kakeform (utgått, men 598 Silikon terteform kan brukes i stedet)
TChef gryte 1 liter
Sleiv (1473)
Diverse røreboller

Steketid: ca 35 min, 175 grader

Først må mandlene males. Jeg tenker med gru tilbake til den gangen jeg hadde en slik mandelkvern som man må feste på bordet og male oppi en skål. Kvernen glapp i festet og veltet, mandelspon overalt... nei, jeg skal ikke tenke på det nå. Jeg vil i stedet fortelle om den fine kvernen til Tupperware, den maler mandlene rett ned i en beholder. Enkelt og ingen griseri. Dessverre er den ikke magisk, så jeg må fremdeles male mandlene selv.

Ferdigmalte mandler på kort tid!

Så er det eggehvitene som skal piskes. Det gjør jeg i Speedy Chef, som faktisk er verdens raskeste metode for å piske krem og eggehviter. Det er seks visper som visper inni, og du bare sveiver. Ingen søl og sprut. En pakke krem pisker du på ca 45 sekunder, to eggehviter bruker du 15-10 sekunder på.

Dette var fire eggehviter. Etter 40 sekunder var eggehviten ferdig. Bildet taler vel for seg... :-)

En Tupperwarevenninne hevder hardnakket at hun har pisket fire eggehviter på 12 sekunder. Dette har jeg kun hennes eget ord for, jeg har ikke sett det med mine egne øyne. Men hun er et svært ærlig menneske som tar Tupperware på alvor. Så jeg tror henne. Men hun er nok flinkere til å sveive enn meg.
Uansett, jeg er fornøyd med mine 40 sekunder, så da er det bare til å blande eggehvite, mandelspon og melis. Vær litt forsiktig når du blander, så du ikke slår all luften ut av eggehviten.
Og så er kaken klar til steking. Jeg stekte den i Silikon kakeform. Den er utgått av en merkelig grunn, for den er helt genial. En trenger ikke smøre formen, og kakene går lett utav. Men det finnes heldigvigvis en silikon terteform, den er stort sett lik, men litt lavere.
Den vil nok fungere helt fint til denne kaken.

Så satte jeg den i stekeovnen, og jeg kunne sette meg ned og gjøre ingenting... slik som bakergutten i Hakkebakkeskogen. (Det er selvfølgelig ikke sant. Jeg la ungene mens pus passet kaken. )
I oppskriften jeg brukte stod det at kaken skulle steke i 30-35 minutter på 160 grader. Da jeg tok den ut etter den tiden og hvelvet den, ble resultatet slik:

Og det var IKKE silikonformens feil (sist jeg bakte kaken løsnet den helt fint). Den var rett og slett ikke ferdig. Jeg burde ha sjekket dette før jeg tok den ut, så det gjør jeg nok neste gang. Da jeg senere googlet oppskriften, så jeg at gradeanbefalingene varierte mellom 150 og 180 grader. Så jeg foreslår 175 grader. Det er i hvert fall det jeg skal bruke neste gang. Med suksessterte er det heldigvis ingen krise om bunnen er litt rå, så jeg løsnet resten av kaken fra formen med en stekespade og puslet bitene sammen.

Så er det fyllet som står for tur. Eggeplommene, fløten og sukkeret røres sammen i en gryte og varmes opp på svak varme under stadig omrøring. Her kunne jeg ha brukt en visp fra Tupperware, men eg jeg har en aldeles nydelig liten visp fra Pampered Chef, et amerikansk kjøkkenutstyrsmerke. Den er min favorittvisp, så Tupperwarevispen står mye i kroken og gråter hos meg. Men jeg bruker den når jeg visper i større gryter, så den er ikke helt forvist.

Bare for å understreke hvor viktig det er å røre hele tiden, kan du her se en videosnutt der jeg rører i gryten.

Når eggeblandingen begynner å tykne, tar du den av varmen. Det er viktig at dette ikke koker, du vil da ende opp med en svært kvalmende eggerøre. Det er i orden om den koker bittelitt, men ta den av varmen straks du ser den koker. Sett det bort til avkjøling. Det kan være lurt å legge det i en annen beholder, så det kjølner fortere. Jeg tok det over i en skål av stål for at det skulle gå ekstra fort.

Smøret rører du mykt. Det er lettest hvis smøret har stått i romtemperatur en stund.

Til slutt blander du eggeblandingen og smøret. Dette skal bli en luftig krem. Det ble det ikke. Det ble en svært bløt og flytende krem. Det var rett og slett fordi eggeblandingen ikke var kald nok da jeg blandet det sammen. Smører smeltet, og det ble ikke så pent da jeg bredte det utover kaken. Sist jeg lagde denne kaken ble kremen tykk og fin.

Men når jeg tenker etter, ser en suksessterte ut som på bildet her minst halvparten av alle gangene jeg har sett denne kaken på diverse kakebord jeg har vært gjennom her i livet. Så mange ganger at jeg faktisk en stund trodde at den skulle være sånn. Så det er en trøst å vite at det er flere enn meg som har gjort samme feil med å blande sammen kremen før eggeblandingen var kald nok.

Men tilbake til mitt spørsmål jeg innledet med. Hva er det som gjør Suksessterte til en suksess? Kaken min ble tatt i mot med stor applaus, og den smakte nydelig. Den var rett og slett en suksess! Ganske raskt så det slik ut på kakefatet. Det siste stykket varte heller ikke ut kvelden, for å si det sånn.
Det er rett og slett det som er det geniale med suksessterte, den blir en suksess uansett om den blir "vellykket" eller ikke i forhold til en "perfekt" standard. Så dette er en kake du trygt kan prøve deg på. Jeg lover deg suksess! (Hmm.. kanskje det er rett og slett derfor den heter Suksessterte...)

Og til slutt: en liten oppsummering av hva jeg lærte da jeg lagde denne kaken:

1. Sjekk om kaken er ferdigstekt før jeg tar den ut


2. La eggeblandingen avkjøle HELT før jeg blander den med smøret


3. Lag dobbel porsjon neste gang...
   

Raspeballer

Raspeballer som ikke må raspes

Råvarer for denne oppskriften:

• 1 røkeknoke
• 8 store poteter
• ca 3 dl byggmel
• 2 middels store kålrabi
• 1 pose potetmospulver
• litt melk
• en god klatt med smør
• salt og pepper

Tupperware brukt i denne oppskriften:

• TChef gryter 5 liter og 2,4 liter
• Quick Chef (1402)
• Iskuleskje (1429)
• Grønsaksmoser (1422)
• Diverse røreboller

Første oppskrift ut er Raspeballer. Jeg fikk ideen til denne bloggen i mens jeg holdt på å lage dem, så det ble ikke så mange bilder som det kanskje burde ha vært. Så jeg satser på de bildene jeg har og en utførlig beskrivelse, og håper det blir forståelig.

Jeg elsker raspeballer, men det ER litt arbeid å lage dem. Og jeg skal innrømme at jeg har brukt raspeballmelet som er i handelen, og som gir helt kurante raspeballer. Men det er noe eget med å lage ting fra grunnen, så i dag bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det.

Først kokte jeg en stor røkeknoke i den flotte TChefgryten på vel 5 liter.
Dette gir en kjempegod kraft. Alternativt kan man bruke salt fårekjøtt. Jeg kokte kjøttet så lenge som min mor har lært meg: til det løsner fra beina (ca 2 timer). Så tok jeg kjøttet ut av gryten og la det til side.

Så skrelte jeg vel 8 store poteter og skar dem i 5-6 deler. Kjøkkenmaskinen min ble ødelagt for en stund siden, men heldigvis har jeg et supert alternativ: Tupperwares Quick Chef. Kort fortalt er den en liten strømløs kjøkkenmaskin med tre kniver og en del annet tilbehør.


Jeg la ca halvparten av potetene oppi og kvernet i vei. Jeg må innrømme at jeg var litt spent, for jeg hadde aldri prøvd dette før. Det gikk heldigvis veldig fint. Etter ca 30 sekunder tok jeg av lokket og skrapet litt ned fra kantene. Etter ytterligere 30 sekunder sveiving var potetene klare, de var blitt fullstendig most. Dessverre har jeg ikke bilde av dette, så dere må tro meg på mitt ord.

Etter at alle potetene var most, tilsatte jeg kun byggmel og rørte om til deigen var passe fast. Noen tilsetter også havregryn, hvetemel eller andre ting, men det gjør ikke jeg. Hva som er "passe fast" er det kanskje noen som lurer på? Vel, fast nok til at man kan lage baller ut av det, men ikke så fast at du må skjære ut ballene... du må rett og slett prøve deg litt frem. Jeg vil anslå at jeg tilsatte ca 3 dl. Så var det å lage og koke raspeballene. De skal koke i kraften fra kjøttet. Noe av kraften tok jeg over i en annen gryte for å koke kålrabi i den. Smak på kraften først for å finne ut om den er for mye eller for lite salt. Er den for mye salt, må du vanne ut, og er den for lite salt må du.., ja det skjønner du nok.

Raspeballene kan du forme med en spiseskje, men jeg brukte Tupperwares iskuleskje. Med den kan du rett og slett lage perfekt runde raspeballer. Ikke for store, ikke for små. Du tar bare litt av deigen i skjeen, og former ballen ved hjelp av iskuleskjeen og hånden din. Dypper en skjeen i kaldt vann mellom hver ball, løsner den bedre.

Vannet skal koke hele tiden mens en former raspeballene. Så var det bare til å la dem småkoke i ca 40 minutter.

Kålrabistappen laget jeg slik: Jeg skrelte kålrabien (2 middels store), skar dem i biter og kokte dem i kjøttkraften i den minste pannen. Da de var møre, tilsatte jeg en god klatt med smør og moste dem med Tupperwares grønsaksmoser. Så tilsatte jeg en pose med potetmospulver. Det går selvfølgelig an å koke poteter og mose dem sammen med kålrabien i stedet, men potetskrelling er ikke min favoritt, så jeg går alltid for denne løsningen. Til slutt tilsatte jeg melk til stappen fikk en fin konsistens. Og helt til slutt smakte jeg til med salt og pepper.

Denne oppskriften gav 20 raspeballer og en ganske full panne (2,4 liter) med stappe.
Litt før servering la jeg kjøttet oppi igjen og la nedi en vossafår delt i biter, slik at det fikk varme seg før serving.

Sånn, det var min første oppskrift. Jeg håper noen blir inspirert av den! Bare spør hvis noen lurer på noe, eller hvis noe var uklart.