fredag 28. oktober 2016

Om matlaging og pedagogikk

For mer enn seks år siden startet jeg denne bloggen. Full av pågangsmot startet jeg opp det som jeg tenkte kunne bli en inspirerende matblogg. Det begynte bra, men så var det slutt. Jeg tenkte jeg kunne blogge mer når jeg fikk litt bedre tid. Så gikk det plutselig seks år.... Så har jeg bedre tid nå? Neppe.

Men det er nå engang slik at jeg ikke er blant dem som jobber  best under press, jeg jobber KUN under press. Så derfor er jeg her igjen, og skriver i bloggen min. De som tenker at nå kommer det nok en super, ny oppskrift, må jeg nok skuffe. Jeg skriver fordi det er en en del av et kurs jeg følger denne høsten på NTNU - Smart læring. Kurset handler om digital kompetanseutvikling, om hvordan en kan bruke digitale hjelpemidler for å understøtte god læring.

Ukens oppgave er å skrive et blogginnlegg og publisere det. Strengt tatt var det ukens oppgave for tre uker siden, men siden fristen for å fullføre oppgaven ikke er før 3.november, har jeg ikke kommet i gang før nå. Sånn er det. For å få noe gjort, trenger du ikke mer tid. Du trenger bare en tidsfrist.

Nok om det. Overskriften lovte at jeg skulle skrive om matlaging og pedagogikk. Og DET er to temaer jeg brenner for, - blant mange andre. Det å lære andre å lage mat krever en god dose pedagogikk. Det finnes mange populære matblogger, men er de populære fordig de er pedagogiske og lærer folk å lage mat? Eller er det fordi de gjenspeiler et liv mange ønsker å ha?

Hva må til for å lære folk å lage mat på en pedagogisk måte? Matlaging er helt klart et praktisk fag. Men det er også mye teori som må læres. Vi lærer ved å lese, se bilder, videoer, og ved å prøve selv.

I ukens kapittel av boken "Smart Læring" av Arne Krokan, som vi bruker i kurset, lærer vi om et forholdsvis nytt begrep innen læringsteori; Konnektivismen. Uten å gå for mye inn på begrepet, vil jeg sitere følgende fra boken: 

"Den viktigste endringen i utviklingen  av  konnektivismen  er  at  en flytter  fokus  fra  hva  en  kan,  til  hva  en  har  potensial  til  å  kunne.  En  flytter  fokus  fra  å  lære i  tilfelle  en  får  bruk  for  kunnskap,  til  å  lære  når  vi  får  bruk  for  det.For  at  dette  skal  være mulig,  må  vi  ha  tilstrekkelig  basiskunnskap,  for  eksempel  gode  ferdigheter  i  lesing,  skriving og  bruk  av  digitale  medier,  og  vi  må  ha  en  grunnleggende  forståelse  av  hvordan  kunnskap  vi tilegner  oss,  henger  sammen  med  det  vi  vet  fra  før."

Dette gjelder absolutt også i kokekunsten. Det hjelper ikke om en matblogger sier at kjøttet skal steke på middels varme hvis en aldri har stekt kjøtt før, det hjelper ikke å si at en skal røre smør og sukker hvitt, hvis en aldri har prøvd dette før, og vet hvordan det fungerer. Så gode teoretiske og praktiske basiskunnskaper gir en bedre forutsetning for å med suksess kunne følge hvilken som helst oppskrift, og lykkes med denne, enten oppskriften leses i en bok, en blogg, eller vises på en film. 

Og det var det jeg hadde på hjertet i dag. Og hvem vet? Kanskje det kommer flere oppskrifter eller betraktninger en dag? Følg med!
Kokekurs med gode venner.




 
fra  
før.